Hurra for 17. mai!

Den 17. mai feirer vi Norges selvstendighet. Da har vi på oss fine klær, holder det norske flagget i hånden og roper hurra. Alt dette gjør vi for å feire Grunnloven av 1814. Her kan du lese litt mer om hvorfor vi feirer grunnlovsdagen. Teksten er ment for folk som har lært norsk som fremmedspråk. Men det kan også være nyttig lesestoff for «vanlige nordmenn» som ønsker å lære litt mer.

Hvorfor feirer vi nasjonaldagen den 17. mai?

Hendelsene i 1814 er en veldig viktig del av Norges historie. Da fikk landet en egen grunnlov – den samme som gjelder den dag i dag. I 1814 hadde Norge vært i union med Danmark i mer enn 400 år. Kongen holdt til i København og skriftspråket var dansk.

I 1814 var det mye som hadde forandret seg i Europa. Da virket det også som om Napoleonskrigene snart ville ta slutt. Den danske kongen hadde vært alliert med Napoleon, mens Sverige var i allianse med England. Det så ut til at Napoleon ville tape, og svenskene kunne derfor tvinge den danske kongen til å avstå Norge til Sverige. I Kieltraktaten fra 1814 ble det fastslått at Norge skulle bli en del av det svenske riket.

Dette tok likevel lang tid å få på plass. Dessuten var stormaktene i Europa fremdeles opptatt med krigen på kontinentet. Det var et slags vakum som nordmennene utnytte til sin egen fordel. Den mektigste personen i Norge var likevel en dansk prins, Christian Frederik. Han hadde vært stattholder i Christiania, det gamle navnet på Oslo, i ett år. Stattholderen var kongens representant, men nå hadde Danmark mistet Norge. Det var derfor Christian Frederik som bestemte at det skulle organiseres en grunnlovsgivende forsamling på Eidsvoll.

Det ble holdt valg i kirkesogn og militære avdelinger over hele Norge. De som ble valgt måtte deretter reise hele veien til Eidsvoll utenfor Christiania (Oslo).

Den 17. mai 1814 ble den nye Grunnloven vedtatt enstemmig av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Samtidig ble Christian Frederik valgt som norsk konge. Møtet ble avsluttet med denne eden:

Enig og tro til Dovre faller

Dovrefjell har stor symbolverdi  i Norge. Tenk bare på Dovregubbens hall i fortellingen om Peer Gynt. Eidsvollsbygningen er også et viktig nasjonalt symbol. Det var nemlig der Riksforsamlingen fant sted. Det var industriherren Carsten Anker som hadde stilt sin bolig til disposisjon for den grunnlovsgivende forsamlingen.

Norge forble ikke uavhengig så veldig lenge. Landet havnet i krig med Sverige – en krig som Norge tapte. Mot slutten av 1814 var den nye unionen på plass. Likevel kunne Norge beholde mye av sin selvstendighet. Grunnloven ble beholdt i en tilpasset versjon. Det nye parlamentet – Stortinget – ble valgt ved direkte valg. Diskusjonene i Stortinget handlet om veldig mye, men spesielt kjent er kanskje striden om hvordan man skulle skrive norsk. Den norske språkstriden oppsto egentlig i andre halvdel av 1800-tallet.

I unionen med Sverige hadde Norge stor grad av selvstendighet. Likevel var det mye som ikke gikk bra og det var mange konflikter med den svenske kongen og den svenske regjeringen. I 1905 gikk Norge til slutt ut av unionen. Dette ble avgjort i en folkeavstemning der mer enn 99 % (!) stemte for full uavhengighet. Man hadde også funnet en god kandidat til å bli norsk konge, nemlig den danske prins Carl. Han ville gjerne bli konge, men under forutsetning av at han ble akseptert av det norske folk. Derfor ble det holdt en folkeavstemning til, og et overveldende flertall stemte for monarki. Som konge fikk Carl et nytt navn: Haakon.

Barnetoget på 17. mai

Norge er kjent for den fredelige og muntre måten som nasjonaldagen blir feiret på. Allerede på 1800-tallet begynte man å feire dagen med opptog og fanfarer. Etter at landet ble selvstendig i 1905 har feiringen av Grunnlovsdagen utviklet seg til å bli et slags symbol for Norge.

Hvis du har vært i Norge på nasjonaldagen har du helt sikkert også hørt musikkorps spille. De fleste skolene har eget skolekorps, og det finnes også mange korps der voksne spiller. Nesten alle skolebarn i Norge går i 17. maitog. Noen må selvfølgelig spille i skolekorpset, mens speiderne ofte går sammen med speidergruppa si. De aller fleste går likevel i barnetoget sammen med de andre i klassen sin. De veiver med det norske flagget og de roper «hurra» veldig mange ganger. Alle barna er pent kledd, akkurat som de voksne.

På 17. mai er det mange forskjellige opptog og fanfarer. Aller mest imponerende er kanskje kongens garde. I denne videoen kan du se Hans Majestet Kongens Gardes Musikk- og drilltropp (du behøver ikke å se alt).

Det forventes at man er pent kledd på den Norges nasjonaldag. Likevel er det noen som gjør litt ekstra ut av det ved å ha på seg bunad.  Hvert område i Norge har sin egen variant av denne folkedrakten, og i noen områder, som i Hardanger, er bunadstradisjonen spesielt sterk.

Noen har likevel på seg andre klær på 17. mai. Jeg har allerede nevnt speiderne og de som spiller i korps. Spesielt iøynefallende er kanskje likevel russen. Russefeiringen finner sted i perioden rundt 17. mai. Den markerer avslutningen på den videregående skolen, og det finnes både rødruss, blåruss og svartruss. Russen har på seg russelue og russefrakk, og de feirer både dag og natt.

Den norske nasjonaldagen blir feiret overalt der det finnes nordmenn. I byer som Stockholm, København, London og New York har man 17. maitog med flere tusen deltakere. Veldig ofte organiseres 17. maifeiringen i utlandet i samarbeid med den norske Sjømannskirken. I våre dager fungerer sjømannskirkene som møteplass for alle nordmenn i utlandet. Vi må likevel spesielt nevne feiringen i noen deler av USA. Mange nordmenn utvandret i sin tid til Amerika. Etterkommerne deres feirer gjerne den norske grunnlovsdagen, akkurat som i Norge.

I 2020 og 2021 gjorde koronapandemien det umulig å organisere 17. maifeiringen på vanlig vis. Men i 2022 er det heldigvis igjen mulig å feire nasjonaldagen på den tradisjonelle måten. Alle er velkommen til å delta, men det blir alltid satt pris på om du kler deg pent, akkurat som jeg har gjort på bildet som du ser øverst.

Ønsker du å lære mer om dette temaet? På nettsidene til Eidsvollsbygningen og på Slottets nettsider finner du ganske mye historisk informasjon. På Stortingets nettsider kan du dessuten lese litt generelt Grunnlovens innhold. Selv har jeg også hatt stor glede og nytte av å lese i Cappelens Norgeshistorie for å lære mer om dette temaet.