Du har sikkert merket deg at ord fra andre språk skrives på en annen måte på norsk. Vi kaller dem da gjerne lånord – de har blitt lånt fra et annet språk og de har i tillegg fått en norsk skrivemåte. Mange av disse ordene kommer fra engelsk eller fransk. I det følgende kan du lese litt mer om dette temaet. À propos låne: I denne sammenhengen er det faktisk riktig å si at vi låner ord, selv om vi beholder dem. Det er jo heller ikke mulig å gi dem tilbake.
Mange av disse ordene kommer fra engelsk, men man tenker ofte ikke så mye over det. Tøff er godt et eksempel; det kommer av engelsk tough. Har noen sagt til deg at det var tøft gjort av deg å flytte til Norge? Da mener de at det var bra at du turte å gjøre det. Vi kan også snakke om en tøff påkjenning, for eksempel hvis du mister jobben, men da er betydningen negativ.
Noen ungdommer vil også tøffe seg for sine jevnaldrende. Da gjør de kanskje noe som er farlig eller som de ikke får lov til. Det kan for eksempel være å røyke, å bruke narkotika eller å kjøre for fort. Men de kan også tøffe seg ved å stå slalåm i en veldig bratt bakke.
De samme ungdommene vil sikkert også ha klær som de synes er tøffe og kule. Det vil kanskje du også, og det er helt i orden. En tøff jakke gir et barskt inntrykk samtidig som den er fin. Kanskje den også tåler litt røft vær. Da ser du sikkert også kul ut.
Går du selv ofte med kaps? Synes du det er kult? En kaps er det samme som en skyggelue, men av den moderne sorten. Det uttales omtrent som på engelsk, med æ-lyd. På det neste bildet ser du noen kule folk med tøffe kapser. Jeg tror i hvert fall at de ønsker å være kule, og sikkert også hippe.
Jeg husker godt vinter-OL på Lillehammer i 1994. Da var det veldig populært med OL-pins. Pins kommer – som du sikkert har gjettet – av engelsk pin. Her ser du forresten mange fine pins.
Den billigere varianten kaller mange button (også fra engelsk). Men si heller jakkemerke hvis du vil bruke et norsk ord. Noen går forresten med jakkemerke med slagord. Da viser de hva de er for eller mot.
Fra fransk har vi mange ord for mat og drikke. Men pass opp – på norsk får de ofte en litt annen uttale, betydning eller skrivemåte. Franskmenn sier blant annet champignon for alle typer sopp. Men på norsk skriver vi sjampinjong og mener én spesiell type sopp. Den er spiselig og kan kjøpes i dagligvarebutikker.
For noen produkter må du forresten gå i andre butikker. På vinmonopolet kan du blant annet få tak i konjakk. Er det en spesiell anledning kan man også kjøpe champagne. Eller var det sjampanje? Vel, begge deler er tillatt på norsk, men de fleste skriver champagne. Den folkelige varianten er forresten sjampis.
Her ser du noen flere ord som har fått en annen skrivemåte på norsk:
nøytral, kvalifisere, sjimpanse, sjiraff, sjanse, sjenanse, balkong, grateng, basseng, gir, røff, kontor, sjanger, sjikt, hipp, sjokk, sjekk, dusj, sjalu, tusj, buljong, prosjekt, sjablong, perrong, tsar, byrå, sjakk, sersjant, refreng, kjemi, sjargong, sjetong, sjy, krasje, bløff, trøbbel, kjeks, drops
Klarer du å kjenne igjen alle ordene? Tips: Det hjelper å si ordet høyt. Trenger du mer hjelp? Søk da i naob.no, Bokmålsordboka eller andre steder på nettet.
Her finner du forresten en liste med enda flere fremmedord og lånord.
Sjåfør og humør er også eksempler på lånord som er hentet fra fransk. Disse to ordene finner du også i en barnesang som alle nordmenn kjenner. Begynnelsen lyder
En bussjåfør en bussjåfør
det er en mann med godt humør
Resten ser og hører du her:
Dette er en gammel sang. I dag har man også mange kvinnelige sjåfører. Hos NRK har de forresten gjort en uhøytidelig liten undersøkelse om bussjåførers humør. Konklusjonen er vel egentlig at påstanden i sangen ikke alltid stemmer.
PS: Her har jeg snakket både om fremmedord og om lånord. Forskjellen mellom de to er at lånord er mer tilpasset den norske språkstrukturen. I praksis er det likevel vanskelig å sette et klart skille, for de to begrepene brukes mye om hverandre.